Automatisk smøring kan redusere behovet for manuell smøring, gi jevnere tilførsel av smøremiddel og bidra til bedre driftssikkerhet. Men det betyr ikke at samme smøresystem passer på alle maskiner. Et lager på en mindre elektromotor har helt andre krav enn en transportør med flere smørepunkter, lange smørelinjer og kontinuerlig drift.  Derfor bør valget av automatisk smøresystem starte med maskinen og smørepunktet – ikke med selve smøreren. 

Dette bør vurderes før du velger løsning. 

1.Hvor mye smøremiddel trenger smørepunktet?

Det første spørsmålet er ikke hvilken smører du skal bruke, men hvor mye smøremiddel komponenten faktisk trenger.  For lite smøremiddel kan føre til utilstrekkelig smørefilm, økt friksjon, slitasje og temperaturøkning. Samtidig kan for mye fett også skape problemer. Oversmøring kan blant annet øke temperaturen og belastningen på tetninger. Målet med automatisk smøring er derfor ikke å tilføre mest mulig fett, men å tilføre en beregnet mengde over riktig tidsperiode. 

Behovet påvirkes blant annet av: 

• lagertype og dimensjon 
• turtall 
• belastning 
• driftstemperatur 
• driftstid 
• type fett eller olje 
• miljøet rundt komponenten 
• ønsket smøreintervall 

SKF oppgir at omtrent 36 prosent av premature lagerfeil kan knyttes til feil smøring. Dette inkluderer blant annet feil smøremiddel, for lite eller for mye smøremiddel og feil ettersmøringsintervall. 

Det viser hvorfor korrekt dosering bør være utgangspunktet for hele smøreløsningen. 

2. Hvor langt er det fra lubrikatoren til smørepunktet?

Avstanden mellom lubrikatoren og komponenten har stor betydning for valg av system.  I mange enkle applikasjoner kan en automatisk lubrikator monteres direkte på lagerhuset eller svært nær smørepunktet. Da kan en kompakt løsning være tilstrekkelig. Andre maskiner krever at smøreren plasseres et stykke unna. 

Det kan for eksempel være fordi smørepunktet: 

• sitter bak et maskinvern 
• befinner seg høyt over bakken 
• er utsatt for sterk varme 
• er plassert inne i maskinen 
• ligger nær roterende komponenter 
• er vanskelig tilgjengelig under normal drift 

Da må smøremiddelet transporteres gjennom en slange eller smøreledning. Jo lengre denne blir, desto viktigere blir systemets tilgjengelige trykk, rørdimensjon, fettets konsistens og temperaturen i omgivelsene. Dette er et viktig skille mellom ulike typer automatiske smøresystemer. 

3. Hvor stort mottrykk har smørepunktet?

Det er lett å fokusere på hvor mye fett en smører inneholder, men tilgjengelig arbeidstrykk kan være minst like viktig. Fettet skal ikke bare ut av beholderen. Det skal gjennom eventuelle koblinger, slanger og fordelere før det når komponenten. 

Motstanden påvirkes blant annet av: 

• smørelinjens lengde 
• innvendig diameter på slangen 
• fettets konsistens 
• temperatur 
• antall koblinger og fordelere 
• mottrykket i selve smørepunktet 

Ved korte avstander og moderate mottrykk kan en gassdrevet smører fungere svært godt.  Ved lange smøreledninger eller større mottrykk kan det være nødvendig med en elektromekanisk løsning som kan bygge opp høyere trykk. 

Simalube ved kompakte smørepunkter 

Simalube benytter en elektrokjemisk gassgenerator som gradvis bygger opp trykk og presser smøremiddelet ut.  Systemet er særlig interessant på enkeltpunkter der smøreren kan monteres direkte eller relativt nær komponenten.  Det krever ingen ekstern strømforsyning og kan stilles inn for dosering over en lengre periode. 

Dette gjør løsningen aktuell på eksempelvis: 

• elektromotorer 
• pumper 
• vifter 
• transportører 
• lagerhus 
• kjeder 
• andre enkeltstående smørepunkter 

Pulsarlube når kravene øker 

Pulsarlube-programmet omfatter også elektromekaniske systemer.  Et eksempel er Pulsarlube M, hvor en elektrisk motor og pumpe gir betydelig høyere tilgjengelig trykk enn et tradisjonelt gassdrevet system.  Dette gjør det mulig å transportere fett over større avstand og åpner samtidig for løsninger der flere smørepunkter kan betjenes fra samme enhet. Poenget er derfor ikke at én teknologi alltid er bedre enn den andre.
Det avgjørende er hvor stort trykk applikasjonen faktisk krever. 

4. Har maskinen ett eller flere smørepunkter?

Et enkelt lager trenger ikke nødvendigvis et avansert smøresystem. Har maskinen derimot flere lagre eller andre komponenter som skal smøres regelmessig, kan situasjonen være en annen. Tenk for eksempel på en transportør med flere lagerpunkter. Man kan installere én automatisk smører på hvert punkt, eller vurdere et system der flere punkter betjenes fra én sentralt plassert smøreenhet. 

Valget avhenger blant annet av: 

• antall smørepunkter 
• avstanden mellom punktene 
• nødvendig smøremengde per punkt 
• tilgjengelig plass 
• ønsket vedlikeholdsrutine 
• nødvendig arbeidstrykk 

På noen enkeltpunkter kan en kompakt smører være den mest praktiske løsningen. Når antallet punkter øker, kan en elektromekanisk løsning med fordelingsmuligheter bli mer interessant. 

5.Går maskinen kontinuerlig eller periodevis?

Dette spørsmålet blir ofte oversett.  En maskin som går 24 timer i døgnet har et helt annet driftsmønster enn en maskin som brukes noen få timer om dagen eller står stille i lengre perioder. En tidsstyrt smører vil normalt dosere ut fra den innstilte perioden. Dersom maskinen har svært varierende driftstid, kan det i enkelte applikasjoner være interessant å knytte smøringen tettere opp mot faktisk maskindrift. Elektromekaniske systemer kan gi flere muligheter for slik styring. 

Det kan være spesielt relevant på: 

• produksjonsmaskiner med skiftende driftstid 
• sesongbasert utstyr 
• transportører som startes og stoppes ofte 
• prosessutstyr med lange driftsstanser 
• maskiner som bare brukes ved behov 

Smørestrategien bør med andre ord ta hensyn til hvordan maskinen faktisk brukes – ikke bare kalenderen. 

6. Er smørepunktet vanskelig eller risikofylt å komme til?

Automatisk smøring handler ikke bare om lagerlevetid og vedlikeholdskostnader. Det kan også være et viktig HMS-tiltak. Mange smørepunkter befinner seg på steder der man helst ønsker å redusere den manuelle arbeidsmengden. 

Det kan være: 

• nær roterende utstyr 
• bak maskinvern 
• høyt over bakken 
• i varme områder 
• under eller inne i maskiner 
• på transportanlegg 
• i trange eller vanskelig tilgjengelige områder 

Ved manuell smøring må personell regelmessig få tilgang til disse punktene. Med automatisk smøring kan behovet for slike inngrep reduseres betydelig. I enkelte applikasjoner kan selve smøreren også plasseres på et mer tilgjengelig sted, mens smøremiddelet føres frem til komponenten via en smøreledning. Det gjør inspeksjon, service og utskifting enklere. Automatisk smøring fjerner naturligvis ikke behovet for kontroll og vedlikehold, men det kan redusere hvor ofte personell må oppsøke selve smørepunktet. 

7. Hvilket smøremiddel skal brukes?

Dette er kanskje det viktigste spørsmålet av alle. En automatisk smører kan dosere svært nøyaktig, men den kan ikke kompensere for feil valg av fett eller olje.

Smøremiddelet må passe til:

• lageret eller komponenten
• belastningen
• hastigheten
• temperaturen
• miljøet
• eventuelle krav til vannbestandighet
• kjemikalieeksponering
• næringsmiddelgodkjenning der dette kreves

Det må i tillegg være egnet til selve smøresystemet. Et svært tykt fett kan for eksempel være vanskeligere å transportere gjennom lange smøreledninger, spesielt ved lave temperaturer. Derfor bør valg av smøremiddel og valg av automatisk smører gjøres som én samlet vurdering.

Simalube eller Pulsarlube – hva skal man velge? 

Det finnes ikke ett svar som gjelder for alle applikasjoner.
Det riktige spørsmålet er: 

Hva trenger smørepunktet? 

Simalube kan være et godt alternativ når man ønsker en enkel, kompakt og selvstendig løsning på enkeltstående smørepunkter med moderate krav til trykk og avstand. Systemet krever ingen ekstern strømtilførsel og egner seg derfor godt til mange tradisjonelle enkeltpunktsapplikasjoner. Pulsarlube tilbyr både enklere løsninger og elektromekaniske systemer som gir flere muligheter når kravene øker. 

Dette kan være aktuelt dersom man trenger: 

• høyere arbeidstrykk 
• lengre smørelinjer 
• flere smørepunkter 
• større smøremiddelkapasitet 
• fjernmontering av smøreren 
• mer avansert styring 

Det betyr ikke at den mest avanserte smøreren nødvendigvis er den beste. På et enkelt lager kan en kompakt løsning være både enklere og mer økonomisk. På en mer kompleks maskin kan et kraftigere system derimot redusere vedlikeholdsarbeidet og gjøre det mulig å automatisere flere punkter. 

Lag en smøreplan før du velger smøreren 

En god metode er å kartlegge maskinen før smøresystemet bestemmes. 

For hvert smørepunkt bør man registrere: 

• hvilken komponent som skal smøres 
• hvilket smøremiddel som brukes 
• nødvendig smøremengde 
• ønsket smøreintervall 
• driftstid 
• temperatur 
• tilgjengelighet 
• avstand til ønsket plassering av smøreren 
• eventuelt mottrykk 
• sikkerhetsmessige forhold 

Når disse opplysningene er kjent, blir det betydelig enklere å finne riktig løsning.  Da unngår man også å velge smøresystem først og forsøke å tilpasse maskinen etterpå. 

Riktig system starter med riktig spørsmål 

Valget mellom Simalube, Pulsarlube eller andre smøreløsninger bør aldri bare baseres på beholderstørrelse eller pris. 

Det bør baseres på applikasjonen. 

• Hvor mye fett trenger lageret? 
• Hvor langt skal fettet transporteres? 
• Hvor stort er mottrykket? 
• Hvor ofte går maskinen? 
• Hvor mange punkter skal smøres? 
• Og hvilket smøremiddel skal brukes? 

Når disse spørsmålene er besvart, blir det langt enklere å velge riktig teknologi. 

Hos Biesterfeld Norge kan vi hjelpe med vurdering av både smøremiddel og automatisk smøresystem, slik at løsningen tilpasses maskinen og driftsforholdene.